Jonas kjøpte sin første bil av Jakob Frøyland i mai 1960. Det var en Bedford diesel 1954 modell. Sammen med bilen følgte lastebilbevilling for Time og melkerutekonsesjon nr.1046 (Kalberg – Bryne) for kr. 20.000,-

For å få lov til å kjøpe denne bilen var det en klausul på at Jonas måtte kjøre i 1 år for Jakob Frøyland før salget ble kjent gyldig. Det var derfor en stolt eier som bare 21 år gammel hadde blir lastebileier.

Jonas kom da rett fra militæret, hvor han først hadde vært på Trandum og deretter tjenestegjort 1 år på Gazastripen og Vestbredden for FN’s første fredsbevarende styrke UNEF.

På bildene kan du se den originale kjøpekontrakten på den første bilen, samt bevillingssøknaden for å drive transportfirma.

Da Jonas kjøpte sin første flunkende nye Bedford fra Sven Kvia tidlig på 60-tallet, ble dette lagt merke til langt utover Jæren. Bilen med en såkalla «Bulldog»-hytte havnet på forsiden i Bondevennen, og det var jo i sin tid meget god reklame for en som hadde investert det meste av oppspart kapital for å satse videre i transportbransjen.

Bulldog-hytte var hytte uten panser og hvor det var en bitteliten sengeplass bak i hytta. Det var ikke rare liggeplassen, men «moen i» for å kunne strekke seg litt etter en lang dag bak rattet når en ikke nådde senga hjemme.

I starten var det mye melkespannkjøring for bøndene i distriktet. Det var hardt nok arbeid i seg selv, da alle melkespanna måtte lempes fra melkerampen og oppi planen, og ut igjen da en kom fram til meieriet.

Jonas fikk etter hvert hjelp av flere «spannelempere»; de fleste unge gutter fra ega bygd. Det var godt å få hjelp av sterke karer – noe som lettet melkekjøringa for Jonas.

På bildet ser vi en av spannelemperne; Henry Fossfjell i god driv.

Etter hvert ble det også kjøring av frossen fisk fra kaiene i Sandnes og Stavanger. Fisken ble kjørt til kjølå på Klepp. Om vinteren var det kjøring av stein for bøndene. Da drev de med nydyrking og måtte bli kvitt steinen, så da var Jonas på plass med lastebilen og kjørte til alle døgnets tider.

I 1961 skulle Jonas sin bestekompis Kjell Vigre gifte seg med sin Liv Braut fra Høyland, og Jonas var blitt spurt om å være forlover. Det ville han svært gjerne og sa ja til et slikt ærefult oppdrag.

I samme anledning ble Torlaug Undheim fra Vestly i Time spurt om å være forlover til Liv som skulle gifte seg. Dette skulle vise seg å gi kjærligheten svært gode levevilkår for flere ungdommer denne kvelden…

Jonas hadde kjøpt seg sin første lastebil for bare 1 år siden, og måtte kjøre lange dager og kvelder for å få det til å «gå i hob» som det ble sagt den gangen. Lørdag og bryllup var intet unntak, selv om han virkelig hadde tenkt å nå dette bryllupet siden han hadde sagt ja til å være forlover.

Klokkeren ble stand-in

Men Jonas kjørte fisk til minken denne lørdagen, og måtte fullføre oppdraget sitt. Klokka gikk og brudgom Kjell forstod at det nok var lurt å skaffe seg en «stand-in-forlover» siden det etter hvert viste seg at Jonas ikke nådde kirka og sitt ærefulle oppdrag. Stand-in som forlover ble selveste klokkeren i Time, så det ordnet seg heldigvis.

Jonas kom så fort det lot seg gjøre, nådde festen og parkerte sin Bedford i låvebrua på Høyland der festen skulle holdes.

Men det kan vel sies at Jonas kom sent men godt, for utover kvelden traff han den flotta jenta fra Vestly som senere skulle bli hans kone; Torlaug Auestad f. Undheim. Jonas og Torlaug hadde nok vært litt småkjærester tidligere, men det var denne kvelden som gjorde selve utslaget til at de etter hvert fikk fast følge. Og selv om Jonas kom for sent til sitt forlover-oppdrag, så gikk det heldigvis ikke utover vennskapet med brudgommen.

De fire ungdommene beholdt vennskapet livet ut, og tilbrakte mye kjekk ungdomstid sammen. Og senere skulle Kjell og Liv få fire gutter, hvor eldstesønnen Einar Vigre den dag i dag jobber som driftsleder i nå Auestad Kran-Transport AS.

Einar har vært ansatt i Auestad Kran-Transport AS i over 25 år, og har dermed bevart det gode vennskapet videre med Magne Auestad som selv har drevet og eid firmaet siden tidlig 90-tallet.

Jonas kledd for bryllupet til Liv og Kjell

Bedforden parkert på låvebrua på festlokalet

1. juni 1963 ble det flott bryllup på Tryggheim på Jæren. Lastebilsjåføren Jonas hadde skaffet seg ei driftig kone, og det gikk ikke mange åra før Torlaug ble med i driften av firmaet og skaffet seg sertifikat for kjøring av stor lastebil.

Å ta sertifikatet på lastebil i den tida var ikke helt det samme som i dag. Det viktigste var å skaffe seg kjøre-erfaring, og så kom alle reglene å forholde seg til etter hvert.

På bildet ser du brudeparet Jonas og Torlaug

«1418» het bilen som Torlaug kjørte. Det var en flunkende ny Mercedes som var «sabla god å kjøre» som Torlaug sa det.

Torlaug kjørte på fulltid fra 1967–1976, og hadde også fått 3 unger i denne tida.

Først kom Magne i 1964, Siv i 1966 og Kristin i 1967. Da Torlaug igjen ble gravid i 1970 ble det tungt å kjøre lastebil uten servostyring. Løsningen ble å ta med eldstegutten Magne på 6 år med i lastebilen. Han hjalp Torlaug med å snu på rattet, da magen tok mye av plassen og var «i veien». Bilen og Torlaug måtte jo fram!

Det var ei travel tid med 4 små unger og full drift av firmaet, men med god hjelp og godt pågangsmot ordnet det meste seg. Både Jonas og Torlaug trivdes bak rattet, og ikke minst med å treffe kunder og slå av en god drøs. De ble godt kjent blant bedriftene på Jæren, og den dag i dag er det mange som husker at de ble «helste øveraska» da det viste seg at det var ei dame som håndterte de store lastebilene.

Flere ansatte

Etter hvert fikk de også flere ansatte som var i lengre og kortere perioder. Men da Svein Inge Auestad begynte å kjøre for Jonas i 1976, var det bare de 3 i firmaet. Jonas, Torlaug og altså Jonas sin lillebror Svein-Inge. Svein-Inge var også blitt bitt av lastebil-basillen, og jobber den dag i dag i Auestad Kran-Transport AS som kranbil-sjåfør.

Under arbeidet med byggingen av Kverneland Fabrikk på Øksnevad, startet Jonas også med anleggstransport. Han skaffet seg tipp-biler og kjørte masse fra Øksnevad til bl.a Bryne og til gamle fabrikken på Kvernaland.

Kverneland fabrikk var på denne tiden en betydelig og viktig kunde for Jonas, og Jonas tilpasset både utstyr og arbeidstid for å tilfredsstille fabrikkens behov og ønsker. Etter hvert utvidet Jonas også virksomheten til å tilby gravearbeid og transport av maskiner og utstyr. Han skaffet seg bl.a en Brøyt av type X2B – som etterhvert fikk tilnavnet «Hakkespetten».

Intervju med Jonas og Torlaug i Stavanger Aftenblad, 1980

Jonas og «Gullhønå»

Jonas B Auestad på tur i «Egersunderen»

Etter hvert ble det også flere oppdrag for bl.a. Samvirkelaget og de lokale minkfarmene og bøndene. Både «melkeruta» og sauetransport ble en del av hverdagen, og bedriften måtte utvides med flere biler og flere ansatte.

I 1965 begynte kona Torlaug Auestad også som sjåfør i firmaet. Det vakte ekstra stor oppsikt på den tida at det var ei dame som håndterte de store lastebilene.