Oppstarten

Jonas kjøpte sin første bil av Jakob Frøyland i mai 1960. Det var en Bedford diesel 1954 modell. Sammen med bilen følgte lastebilbevilling for Time og melkerutekonsesjon nr.1046 (Kalberg – Bryne) for kr. 20.000,-

For å få lov til å kjøpe denne bilen var det en klausul på at Jonas måtte kjøre i 1 år for Jakob Frøyland før salget ble kjent gyldig. Det var derfor en stolt eier som bare 21 år gammel hadde blitt lastebileier.

Jonas kom da rett fra militæret, hvor han først hadde vært på Trandum og deretter tjenestegjort 1 år på Gazastripen og Vestbredden for FN’s første fredsbevarende styrke UNEF.

På bildene kan du se den originale kjøpekontrakten på den første bilen, samt bevillingssøknaden for å drive transportfirma.

Ny Bedford fra Svein Kvia, Sandnes

Da Jonas kjøpte sin første flunkende nye Bedford fra Sven Kvia tidlig på 60-tallet, ble dette lagt merke til langt utover Jæren. Bilen med en såkalla «Bulldog»-hytte havnet på forsiden i Bondevennen, og det var jo i sin tid meget god reklame for en som hadde investert det meste av oppspart kapital for å satse videre i transportbransjen.

Bulldog-hytte var hytte uten panser og hvor det var en bitteliten sengeplass bak i hytta. Det var ikke rare liggeplassen, men «moen i» for å kunne strekke seg litt etter en lang dag bak rattet når en ikke nådde senga hjemme.

I starten var det mye melkespannkjøring for bøndene i distriktet. Det var hardt nok arbeid i seg selv, da alle melkespanna måtte lempes fra melkerampen og oppi planen, og ut igjen da en kom fram til meieriet.

Jonas fikk etter hvert hjelp av flere «spannelempere»; de fleste unge gutter fra ega bygd. Det var godt å få hjelp av sterke karer – noe som lettet melkekjøringa for Jonas.

Etter hvert ble det også kjøring av frossen fisk fra kaiene i Sandnes og Stavanger. Fisken ble kjørt til kjølå på Klepp. Om vinteren var det kjøring av stein for bøndene. Da drev de med nydyrking og måtte bli kvitt steinen, så da var Jonas på plass med lastebilen og kjørte til alle døgnets tider.

En av spannelemperne, Henry Fossfjell, i god driv.

Bedforden på vei over Høgsfjorden

Tungt arbeid

For Kverneland Samvirkelag var det kjøring av gjødsel og kraftfôr fra Felleskjøpet i Sandnes og Stavanger og videre ut til bøndene på Jæren og omegn. Jonas måtte både laste og losse sekkene for hånd, og sekkene kunne fort veie opp til 50-60kg.

Kverneland fabrikk har alltid vært en stor og viktig kunde for Jonas. Nyproduserte redskap fra fabrikken på Kverneland ble kjørt til kaien i Sandnes for videretransport med båt til både Norge og til resten av kontinentet.

Etter hvert fikk også Jonas ny bil med kran på, og det var det ikke så mange som hadde på den tiden. Dermed kunne Kverneland fabrikk også hyre inn Jonas for kjøring av stål fra kaien til alle «døgnets tider». Nå kunne Jonas nemlig både laste og losse stålet selv, og han var da ikke avhengig av å hente stål i åpningstiden.

For sen til bryllup

I 1961 skulle Jonas sin bestekompis Kjell Vigre gifte seg med sin Liv Braut fra Høyland, og Jonas var blitt spurt om å være forlover. Det ville han svært gjerne og sa ja til et slikt ærefult oppdrag.

I samme anledning ble Torlaug Undheim fra Vestly i Time spurt om å være forlover til Liv som skulle gifte seg. Dette skulle vise seg å gi kjærligheten svært gode levevilkår for flere ungdommer denne kvelden…

Jonas hadde kjøpt seg sin første lastebil for bare 1 år siden, og måtte kjøre lange dager og kvelder for å få det til å «gå i hob» som det ble sagt den gangen. Lørdag og bryllup var intet unntak, selv om han virkelig hadde tenkt å nå dette bryllupet siden han hadde sagt ja til å være forlover.

Klokkeren ble stand-in

Men Jonas kjørte fisk til minken denne lørdagen, og måtte fullføre oppdraget sitt. Klokka gikk og brudgom Kjell forstod at det nok var lurt å skaffe seg en «stand-in-forlover» siden det etter hvert viste seg at Jonas ikke nådde kirka og sitt ærefulle oppdrag. Stand-in som forlover ble selveste klokkeren i Time, så det ordnet seg heldigvis.

Jonas kom så fort det lot seg gjøre, nådde festen og parkerte sin Bedford i låvebrua på Høyland der festen skulle holdes.

Men det kan vel sies at Jonas kom sent men godt, for utover kvelden traff han den flotta jenta fra Vestly som senere skulle bli hans kone; Torlaug Auestad f. Undheim. Jonas og Torlaug hadde nok vært litt småkjærester tidligere, men det var denne kvelden som gjorde selve utslaget til at de etter hvert fikk fast følge. Og selv om Jonas kom for sent til sitt forlover-oppdrag, så gikk det heldigvis ikke utover vennskapet med brudgommen.

De fire ungdommene beholdt vennskapet livet ut, og tilbrakte mye kjekk ungdomstid sammen. Og senere skulle Kjell og Liv få fire gutter, hvor eldstesønnen Einar Vigre den dag i dag jobber som driftsleder i nå Auestad Kran-Transport AS.

Einar har vært ansatt i Auestad Kran-Transport AS i over 25 år, og har dermed bevart det gode vennskapet videre med Magne Auestad som selv har drevet og eid firmaet siden tidlig 90-tallet.

Brudeparet Liv Braut og Kjell Vigre

Jonas kledd for bryllupet til Liv og Kjell

Bedforden parkert på låvebrua på festlokalet

Torlaug og Jonas

1. juni 1963 ble det flott bryllup på Tryggheim på Jæren. Lastebilsjåføren Jonas hadde skaffet seg ei driftig kone, og det gikk ikke mange åra før Torlaug ble med i driften av firmaet og skaffet seg sertifikat for kjøring av stor lastebil.

Å ta sertifikatet på lastebil i den tida var ikke helt det samme som i dag. Det viktigste var å skaffe seg kjøre-erfaring, og så kom alle reglene å forholde seg til etter hvert.

«1418» het bilen som Torlaug kjørte. Det var en flunkende ny Mercedes som var «sabla god å kjøre» som Torlaug sa det.

Torlaug kjørte på fulltid fra 1967–1976, og hadde også fått 3 unger i denne tida.

Først kom Magne i 1964, Siv i 1966 og Kristin i 1967. Da Torlaug igjen ble gravid i 1970 ble det tungt å kjøre lastebil uten servostyring. Løsningen ble å ta med eldstegutten Magne på 6 år med i lastebilen. Han hjalp Torlaug med å snu på rattet, da magen tok mye av plassen og var «i veien». Bilen og Torlaug måtte jo fram!

Det var ei travel tid med 4 små unger og full drift av firmaet, men med god hjelp og godt pågangsmot ordnet det meste seg. Både Jonas og Torlaug trivdes bak rattet, og ikke minst med å treffe kunder og slå av en god drøs. De ble godt kjent blant bedriftene på Jæren, og den dag i dag er det mange som husker at de ble «helste øveraska» da det viste seg at det var ei dame som håndterte de store lastebilene.

Brudeparet Jonas og Torlaug

Bilen til Torlaug, “1418”, var sabla god å kjøre, ifølge sjåføren selv.

Flere ansatte

Etter hvert fikk de også flere ansatte som var i lengre og kortere perioder. Men da Svein Inge Auestad begynte å kjøre for Jonas i 1976, var det bare de 3 i firmaet. Jonas, Torlaug og altså Jonas sin lillebror Svein-Inge. Svein-Inge var også blitt bitt av lastebil-basillen, og jobber den dag i dag i Auestad Kran-Transport AS som kranbil-sjåfør.

Under arbeidet med byggingen av Kverneland Fabrikk på Øksnevad, startet Jonas også med anleggstransport. Han skaffet seg tipp-biler og kjørte masse fra Øksnevad til bl.a Bryne og til gamle fabrikken på Kvernaland.

Kverneland fabrikk var på denne tiden en betydelig og viktig kunde for Jonas, og Jonas tilpasset både utstyr og arbeidstid for å tilfredsstille fabrikkens behov og ønsker. Etter hvert utvidet Jonas også virksomheten til å tilby gravearbeid og transport av maskiner og utstyr. Han skaffet seg bl.a en Brøyt av type X2B – som etterhvert fikk tilnavnet «Hakkespetten».

Svein-Inge kjører sauer med Blåmann til Roskreppfjorden i Håhelleren i Sirdal i 1977.

Intervju med Jonas og Torlaug i Stavanger Aftenblad, 1980

Jonas og “Gullhønå”

“Gamla Berta” sleper en Brøyt-maskin

Jonas B Auestad på tur i “Egersunderen”

En liten pust i bakken for arbeidsfolka på «nersiå»

Huset til Torlaug & Jonas fungerte som kontor for bedriften helt fra oppstarten på 60-tallet og helt fram til 2008 da Auestad Kran-Transport AS flyttet inn i nye lokaler i Orstad Næringspark.

Frå venstre på bildet: Einar Vigre, nabo og kjentmann i bygda Sverre Skjæveland, Jonas B Auestad, Torlaug Auestad, Siv Auestad Kverneland med Jens Honore på fanget, Magne Auestad og bak til høyre Øyvind Tjemsland.

Bilparken på 1980-tallet

Bilparken var blitt utvidet jevnt og trutt de siste åra, men ikke mer enn at Jonas hadde kontroll på inntekter og utgifter. Det var spennende tider når en ny bil skulle anskaffes, men bilmerket sa uansett seg selv. Ingen stjerne – ingen skikkelig bil! Det måtte altså være en Mercedes, enten ny eller brukt. Men ikke bare merkenavnet var viktig ved anskaffelse av ny bil – bilen fikk også et eget kallenavn. Denne tradisjonen har blitt holdt ved like den dag i dag, noen navn litt mer oppfinnsomme enn andre.

  • Egersunderen ble leid ut til firmaet Bertelsen & Garpestad i Egersund. Da den kom hjem igjen til Kvernaland så ble den naturligvis hetende «Egersunderen». Tralla til Egersunderen, som vi ser på bildet, var den første maskintralla som Jonas kjøpte. Det var ei RJ-tralle kjøpt i 1978.
  • Gullhønå var Jonas sin favorittbil. Bilen var gul, god og fin, og Jonas kjørte den stort sett selv. Han var ekstra stolt av Gullhønå.
  • Blåmann var en Mercedes med blå hytte, og da sa navnet seg selv.
  • 1418 var en Mercedes 1418 med 180 hester.
  • Gamla Berta var av type Mercedes 1113 og en god 66-årgang. Den eldste ”gjenlevende” bilen, og derav navnet Gamla Berta.

Etter hvert som bilparken ble utvidet og firmaet ville bli enda mer markedsrettet, så økte behovet for en mer bevisst profil. En ønsket at bilene skulle vise godt igjen på veiene og signalisere hvilket firma de kom fra. Med eget verksted i smøregrobå på «nersiå», ordnet Magne og Øyvind lakkeringa av de første bilene i fargene hvitt, sort og en tuch av rødt.

På dette bildet fra 1980 ser vi fra venstre: Egersunderen, Gullhønå, Blåmann, 1418 og Gamla Berta flott utstilt foran Frøylandsvatnet på Kvernaland.

Bildet over: Bilparken i 1989. Fra Venstre: Blåmann (som her er blitt lakkert i firmaets farger), Spruten, Superen, Gabriella, Egersunderen, Gullhønå og Øl-Olga. Øl-Olga ble kjøpt brukt av Holst & Hauge og var tidligere blitt benyttet til å kjøre massevis av liter med øl for Tau Bryggeri – derav navnet. Og alle bilene i bilparken var av samme merke: Mercedes.

2 stolte karer: Magne og Øyvind med egen nylakkert Brøyt uført i eget verksted.

3 stk Brøyter; «Hakkespetten» og X21 TL x 2

Einar Vigre & Jonas sjekker at alt ser bra ut med Gullhønå og Brøyt’n.

«Egersunderen» på hus-sleping

Generasjonsskifte

Tidlig på 1990-tallet overtok Jonas sin sønn Magne Auestad som daglig leder og eier av firmaet. Magne er utdannet dataingeniør, og jobbet i nesten 10 år som programutvikler i Kvam Data i Sandnes. Men han hadde vokst opp med lastebil «på maten», og hadde alltid interessert seg i arbeidet som foregikk hjemme i huset og på «nersiå». Nedenfor huset hadde Jonas sitt eget verksted hvor det alltid var full gang av lastebiler til alle døgnets tider. Magne ble tidlig med og skrudde på bilene, og interessen for lastebiler var nok sterkt tilstede helt fra barndommen av.

Magne tok sertifikatet på stor lastebil i militæret, og kjørte i firmaet på travle dager, i ferier og i helger. Da han overtok var det til stor hjelp for Jonas, som da kunne konsentrerer seg om selve kjøringa. Livet til Jonas var å kjøre lastebil og kran, og å utføre jobben skikkelig for kunden. Det administrative var han fornøyd med å overlate til andre, så dette ble en stor endring i veien videre for bedriften. Magne våget å satse enda mer i et tøft marked, og har siden bygget stein på stein og utviklet bedriften til å bli en betydelig og ledende transportør/ kran-operatør i distriktet.

Arbeidsgjengen i 1995

Jonas B Auestad og barnebarnet Tord Storhaug Auestad.

Barnebarnet Rein Storhaug Auestad tester lastebilen til farfar.

“Ford”

Torlaug & Jonas fikk etter hvert 14 barnebarn. Da eldstesønnen Magne skulle døpe sin første gutt ble det litt diskusjoner om navn. Navnet Jonas var allerede blitt brukt, så derfor var det ikke aktuelt.

Da Torlaug skulle fortelle Jonas om hvilket navn Magne hadde valgt til gutten, så trodde Jonas at det ble sagt «Ford». Dette ble ikke så godt mottatt, da det var Mercedes som var merket i denne familien.

Jonas ble litt oppgitt, og da han snakket med Clausen hos Mercedes-forhandleren på Forus så måtte han fortelle om sønnen som hadde kalt sin første gutt for «Ford». Jonas kom så med følgende, litt oppgitte kommentar:

«Dei konne då ha fonne et bære bilmerke!!!»

Bilparken 1999, fotografert i lånt “atelier” hos T. Kverneland og Sønner (TKS) på Kvernaland.

Bilparken 2004, fotografert på “nersiå” med Frøylandsvatnet i bakgrunnen.

På flyttefot

Nye lokaler i Orstadveien

Høsten 2007 startet byggingen av nye lokaler i Orstadveien 134. Det var på høy tid å flytte bedriften fra bolighuset på Osheia, der den hadde holdt til i siden tidlig i 1960-årene, til eget bygg på Orstad. I tillegg til behov for mer kontorplass, var behovet vel så stort for større verksted og bedre fasiliteter generelt for biler og folk.

November 2007

Fra venstre: Magne Auestad, Svein-Inge Auestad og Audun Serigstad.

Desember 2007. Det går fort framover, og nå har tiden kommet for element-montering. Vi kjørte selv elementene, og karer fra Block Berge monterte.

Kontorfløyen blir til

Innflytting

I april 2008 flyttet Auestad Kran-Transport AS inn i splitter nye lokaler. Bygget er på over 1400m2, og innbefatter bl.a eget verksted og vaskehall. Verkstedet inneholder topp moderne utstyr og verktøy hvor en kan utføre alt fra service, vedlikehold og reparasjoner til bremseprøver.

Daglig leder: Magne Auestad

Driftsansvarlig: Einar Vigre

Verkstedansvarlig: Bård Austerå

Noen av gutta i godt drøs utenfor lokalene våre i Orstadveien.